Et innlegg Akershus-aviser ikke vil publisere

På vårt årsmøte 24. februar vedtok Kystpartiet i Akershus tre uttalelser som vi blant annet kunne sende til aviser i fylket. Den ene av de tre handlet om EØS og innvandring og kan leses her: https://kystpartietakershus.net/2016/02/28/bedre-innvandrin…olitikk-uten-eos/.

Fredag 26. februar postet jeg dette kortfattede innlegget på Østlandets Blads debattside på Internett. Jeg fulgte opp med å poste det samme innlegget på Romerikes Blads debattside en av de to påfølgende dagene.

Dagene gikk, og jeg fulgte med hver dag for å se om de to avisene hadde publisert mitt innlegg, noe jeg ikke kunne se at de hadde. Tirsdag 8. mars valgte jeg å sende et par e-poster til de to avisene og spørre om det var så at de to avisene ikke aktet å publisere mitt innlegg. E-postene sendte jeg til de to avisenes ansvarlige redaktører (henholdsvis martin.gray at oblad.no og magne.storedal at rb.no).

I dag, torsdag 17. mars, har jeg fremdeles ikke mottatt noe svar fra noen av de to avisene. Jeg har heller ikke sett Kystpartiet i Akershus’ uttalelse på trykk i noen av de to nettforaene. Derimot har en rekke andre innlegg blitt publisert siden 26-28. februar. Jeg går derfor ut fra at Østlandets Blad og Romerikes Blad ikke er interessert i å publisere mitt innlegg på vegne av Kystpartiet i Akershus. Jeg vil imidlertid kontakte avisene igjen og informere om dette innlegget, slik at de kan kommentere det dersom de ønsker det.

Det er viktig å merke seg at dette omhandler et innlegg postet på to avisers debattforum på Internett. Det dreier seg ikke om leserinnlegg til avisenes papirutgave. De to avisene kan følgelig ikke bruke som unnskyldning at spalteplassen er begrenset.

Det at to aviser i Akershus ikke ønsker å publisere innlegg fra Kystpartiet på sine internettsider, er imidlertid ikke to isolerte enkelttilfeller. I stadig større grad har norske aviser seg å være selektive når det gjelder hvilke innlegg de slipper til. Man finner flere eksempler samlet på http://www.fampo.info/media.html.

De eksemplene som er samlet på http://www.fampo.info/media.html, har alle en eller annen tilknytning til temaet korrupsjon og maktmisbruk i Norge. Det innlegget Østlandets Blad og Romerikes Blad ikke har villet publisere, dreiet seg derimot om EØS-avtalen. En sak det kan være greit å ha i bakhodet i denne forbindelsen, er at jeg undertegnet innlegget som leder av Kystpartiet i Akershus og opererte med en lenk til vår facebookside. Interesserte lesere kunne finne på å fatte interesse for både vår facebookside og vår internettside. Og Kystpartiet i Akershus har vist vilje til å ta opp nettopp korrupsjon og maktmisbruk i Norge, bl.a. ved å spre vårt flyveblad om temaet.

Erik Strand

Bildet over er fra Wikimedia Commons

 

Reklamer

Kystpartiet vil endre røkeloven

Etter at røkeloven trådte i kraft i 2004, har ansatte i restaurantbransjen fått et røkfritt arbeidsmiljø. Det er selvfølgelig bra. Loven har også vært til fordel for allergikere og andre som rett og slett trives best i røkfrie omgivelser. Loven har dessverre også en bakside. Når puber og barer melder om at de har mistet kunder etter at loven ble innført, betyr det at flere har blitt sittende passive hjemme.
Ved å tillate at restauranter har tilfredsstillende røkerom, kan vi ivareta røkelovens målsetning om et røkfritt arbeidsmiljø uten de negative virkningene loven har. Kystpartiet har programfestet at utesteder skal kunne ha tilfredsstillende, tempererte røkerom.

Kystpartiet I Akershus vedtok uttalelsen over på sitt årsmøte 24. februar.

Bilde: Wikimedia Commons

En stille skandale i Osloskolen

«Skolen hvor nesten alle lærerne sluttet» er overskriften på en artikkel publisert på nettstedet Radikal portal. I artikkelen kommer det frem at over 80 % av lærerne ved Uranienborg skole i Oslo har sluttet under nåværende rektor. Flere tidligere ansatte forteller om trakassering og kontroll som gjorde dem syke.

Hvis man leser artikkelen – og det vil jeg anbefale leserne å gjøre – ser man at artikkelforfatteren har gjort et solid journalistisk arbeide. Vi har med andre ord all grunn til å ta saken alvorlig.

Det er grunn til å tenke litt over hva som er det viktigste i denne saken. Det er ikke Uranienborg skole og forholdene der i seg selv. Det alvorligste i denne saken er at de som skulle foretatt seg noe lenger opp i systemet, ikke har grepet inn. Det gjelder ikke minst Utdanningsetaten i Oslo og dens leder Astrid Søgnen. Hva skal Osloskolen med en ledelse som ikke vil gjøre noe med forhold som de vi kan lese om i «Skolen hvor nesten alle lærerne sluttet»?

Et annet spørsmål å stille seg er: Hvor har media vært i denne saken?

Erik Strand

Foto: Wikimedia Commons

Bedre innvandringspolitikk uten EØS

Som en følge av norsk medlemskap i EØS er det i dag fri arbeidsinnvandring fra EU-land. Kystpartiet er av flere grunner for å melde Norge ut av EØS. Her vil vi fokusere på den siden av saken som gjelder innvandring. Fri arbeidsinnvandring mellom land med vidt forskjellig økonomisk utgangspunkt vil gjerne føre til en strøm av mennesker til de rikeste landene. Innvandringen har først og fremst ført til befolkningsvekst i de delene av landet som fra før er tettest befolket. Slik sett bidrar EØS-avtalen og fri arbeidsinnvandring til en unødvendig økning i befolkningspresset i pressområdene.

Utenfor EØS vil vi stå friere til å utforme vår innvandringspolitikk. I stedet for fri arbeidsinnvandring fra EU-land kan vi i større grad gi midlertidig opphold til utenlandske arbeidstagere (i den grad vi trenger ekstra arbeidskraft). En slik politikk kan erstatte en strøm av mennesker til rike land med en strøm av kapital til fattige land.

Kystpartiet i Akershus vedtok uttalelsen over på sitt årsmøte 24. februar.

Se også dette innlegget fra Kystpartiets leder: http://www.kystpartiet.no/index.php/component/k2/item/65-overgangsordning-for-kroater

Bildet over er fra Wikimedia Commons.

Informasjon om norsk rett må være gratis tilgjengelig

På nettstedet http://www.lovdata.no kan enhver med tilgang til Internett finne blant annet norske lover og forskrifter. Man kan også finne høyesterettsdommer som er mindre enn ca. fire måneder gamle. Derimot må man ha et forholdsvis dyrt abonnement for å kunne lese bl.a. dommer som er mere enn fire måneder gamle.

Høyesterettsavgjørelser inneholder viktig informasjon om hvordan norske lover skal forstås. Derfor bør de være gratis tilgjengelig for alle. Enkeltpersoner som befinner seg i en rettslig konflikt, og organisasjoner som har interesse av å kjenne til et spesielt rettsområde, bør enkelt kunne undersøke hva Høyesterett har uttalt. Kystpartiet i Akershus mener staten må sørge for at det finnes en gratis tilgjengelig internettportal som inneholder blant annet lover og forskrifter, høyesterettsavgjørelser og forarbeider til lovene.

På ett område kan en slik portal med fordel gå lenger enn dagens Lovdata. Forarbeider til lover (det vil si offentlige dokumenter som er blitt til som en del av utarbeidelsen av loven) gir viktig informasjon om hva lovgiver har ment med lovene. Av den grunn regnes forarbeider i norsk rett som en viktig rettskilde (en faktor som kan tas i betraktning når man skal avgjøre hva en rettsregel går ut på).

Mange nyere forarbeider finner man på regjeringens internettsider, men en god del eldre lovforarbeider finner man ikke engang hvis man har abonnement på Lovdata. Det gjelder bl.a. forarbeidene til lover som forvaltningsloven, avtaleloven og straffeloven av 1902 (opphevet). Staten bør også sørge for at slikt eldre materiale blir tilgjengelig på internett.

Kystpartiet i Akershus vedtok uttalelsen over på sitt årsmøte 24. februar. Foto: Wikimedia Commons