Maleriet Susanna i badet

Korrupsjon og maktmisbruk i Norge

I vårt stortingsvalgsprogram 2017-21 går Kystpartiet inn for dette tiltaket for å få bukt med korrupsjon og makmisbruk i Norge:

Kystpartiet går inn for å opprette en sannhetskommisjon som skal avdekke korrupsjon og overgrep begått av norske myndigheter. Personer som har begått visse nærmere definerte handlinger, skal ha plikt til innen en viss tidsfrist å legge frem for Sannhetskommisjonen hva de har tatt del i. Unnlatelse av å gjøre det vil bli strengt straffet. Samtidig vil det bli gitt amnesti til de som legger frem for kommisjonen hva de har gjort. En slik kommisjon må være sammensatt av personer som har vist at de er til å stole på i slike sammenhenger.

Knskje er en slik tilnærming den mest realistiske måten å få gjort noe med et alvorlig samfunnsproblem. For ordens skyld: amnesti som nevnt i forslaget må selvfølgelig ikke være til hinder for å fjerne folk fra offentlige stillinger.

I det følgende vil vil vi se nærmere på hvor omfattende problemet maktmisbruk og korrupsjon er i Norge. Vi vil ta for oss noen få alvorlige saker som samlet illustrerer noe av omfanget. Ytterligere oversikt over saksforhold finner man på organisasjonen Fampos internettside. Man kan gå inn på Fampos hovedside som i lenken foran eller klikke her for å gå til en artikkelsamling.

En alvorlig sak er Wiborg-saken. Sivilingeniøren Jan Wiborg ble engasjert av motstandere av å legge hovedflyplassen til Gardermoen. Disse Gardermoen-motstanderne ønsket en uhildet fagperson som kunne se nærmere på målinger som viste at det var for mye tåke på Hurum til at den nye hovedflyplassen kunne legges dit. Wiborg kom frem til at de målingene som var blitt gjort av Meteorologisk institutt, var feil. Målingene var blitt brukt som argument for å omgjøre et tidligere vedtak om å legge flyplassen til Hurum.

Jan Wiborg ble funnet død utenfor hotellet han bodde på i København, 21. juni 1994. Dette skjedde kort tid innen Wiborg skulle legge frem beviser for at Stortinget var blitt ført bak lyset i flyplass-saken. I 2000 nedsatte Stortinget en kommisjon som skulle gå gjennom behandlingen av flyplassaken. Blant annet skulle kommisjonen se på omstendighetene rundt Jan Wiborgs dødsfall. Kommisjonen, som ble ledet av jusprofessor Eivind Smith, kom til at det ikke var noe som tydet på at det lå noe kriminelt bak dødsfallet.

Forfatteren Knut Lindh gav i 2014 ut boken Hvem drepte Jan Wiborg? I boken kommer Lindh med sterke argumenter for at Smith-kommisjonens versjon ikke er riktig.

I 2014 kom det også frem at en kjent TV2-profil hadde fusket i en reportasje om dødsfallet. Denne reportasjen førte til at Wiborg-saken ble lagt død.

Et omfattende sakskompleks som fortjener oppmerksomhet, er Bygdeposten-saken. Selve Bygdeposten-saken omhandler oppsigelsen av ansvarlig redaktør i lokalavisen Bygdeposten i Buskerud. Saken dreier seg imidlertid om mye mere. Selve oppsigelsessaken er fra 2000. Saken eksemplifiserer imidlertid sterkt hvordan det oppstår lange rekker av mennesker som beskytter hinannen, når noen blir avslørt for å drive med ting som ikke tåler dagens lys. Som man kan se av saken, er dette mennesker som i utgangspunktet ikke skulle behøve å beskytte hinannen. Bygdeposten-saken er derfor meget aktuell hvis man skal forstå forholdene i Norge i dag. En omfattende rapport om Bygdeposten-saken kan leses her.

I år 2 000 publiserte avisen Bygdeposten en rekke artikler, ledere og leserinnlegg om korrupsjon og maktmisbruk i Norge. Bygdeposten kommer ut på Vikersund i Modum kommune. Artiklene i Bygdeposten bygget på dokumentasjon som ble fremskaffet av organisasjonen Fampo og Fampos leder Dag Hiåsen, som bor i nabokommunen Sigdal. I tillegg til Bygdeposten engasjerte den lokale radiostasjonen Radio Modum seg og sendte programserien Det skjulte Norge, som også tok opp saksforhold hvor Fampo og Hiåsen la frem dokumentasjon. Man kan høre opptak fra serien Det skjulte Norge her.

Et par eksempler kan illustrere hva slags forhold det var som ble tatt opp i Bygdeposten. Artikkelen «- Den siste sovjet-staten» 13.04.14 handlet om at politiet på Sunnmøre krevet mentalundersøkelse av Kåre Torvholm og Oddmar Remøy, begge med plettfritt rulleblad. Det ble senere klart at de ikke hadde begått de handlingene de var siktet for. Kåre Torvholm var en fisker som kjempet for kystfiskernes sak, og som var sentral i arbeidet med å avdekke svartfiske i trålernæringen. Tidligere stortingsrepresentant Marie Lovise Widnes har skrevet om Torvholms arbeide i boken Fragler, finst dei?

10.06.00 trykket Bygdeposten artikkelen «Tvangsinnlagt uten grunn». Den handlet om en kvinne fra Bærum som ble hentet av psykiatrien i sitt eget hjem tre ganger uten at innleggelseserklæring forelå.

Bilde av forsiden på fem bøker om korrupsjon i Norge
Litteratur om maktmisbruk i Norge

I september 2000 ble redaktøren først suspendert og så oppsagt. Hun gikk til sak for usaklig oppsigelse. I rapporten Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge dokumenterer Dag Hiåsen misbruk av rettsvesenet for å godta oppsigelsen som saklig. Slik ble det satt en stopper for avslørende journalistikk i Norge. I sin kjennelse skrev lagmannsretten at det i saken fremstod som «åpenbart» at redaktøren hadde latt seg påvirke av Dag Hiåsen og/eller Fampo i den grad at det kunne reises berettiget mistanke om ikke denne påvirkning har hatt innvirkning på hennes redaksjonelle linje. Ingen begrunnelse ble gitt for denne påstanden unntagen at det var «åpenbart».

I februar 2004 startet Erik Strand en debatt om blant annet Bygdeposten-saken på partiet Venstres debattforum Talerstolen. I åpningsinnlegget tok Strand for seg blant annet personangrep mot Dag Hiåsen som den lokale Venstre-politikeren Runolv Stegane hadde kommet med i et brev. I et tilsvar satte Stegane, som også var organisasjonssjef i Venstre frem flere usanne påstander om nettopp Bygdeposten-saken. Blant annet skulle Dag Hiåsen ha vært advokat og prosessfullmektig i saken og unnlatt å møte opp i retten. I et senere debattinnlegg skrev Stegane at redaktøren hadde «latt seg hjernevaske av personer som opptrer som relegiøse fanatikere med monopol på den rette lære».

Strand sendte et åpent brev til Venstres daværende leder Lars Sponheim og bad partilederen ta avstand fra de usanne påstandene Venstres organisasjonssjef hadde satt frem på partiets debattforum. Strand fikk ikke svar fra Sponheim, men Venstres generalsekretær (i dag 2. nestleder) skrev et tilsvar hvor han svarte at Venstres hovedorganisasjon ikke ville foreta seg noe i saken.

Debatten fortsatte utover i 2004, og flere tillitsvalgte i Venstre og Unge Venstre fulgte opp med usanne påstander, påstander om psykisk sykdom m.m. Hele debatten er fyldig omtalt på Fampos internettside.

En annen som har avdekket korrupsjon i Norge, er tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord (R). Han har blant annet skrevet boken Vår korrupte hovedstad. I boken kan man følge hvordan milliardbeløp har havnet på urette hender. Et par artikler av forfatteren kan anbefales:

Ingen straffrihetskultur i Norge?

Kastet vekk millioner

De forholdene som er omtalt over, blir i liten grad omtalt i media. Til alt overmål blir leserinnlegg om disse forholdene ofte sensurert, og innlegg blir fjernet fra mange avisers debattfora på internett. Fampo har samlet omtale av flere tilfeller hvor innlegg om korrupsjon og maktmisbruk i Norge blir refusert eller slettet på http://www.fampo.info/innlegg.html. Dette gjelder blant annet innlegg fra Kystpartiets stortingskandidat i Buskerud i 2013.

Erik Strand

Sist oppdatert 20.juni 2017

Bilde: Walters Art Museum

Reklamer
%d bloggere like this: